Jeg har intet minne om første gangen jeg traff faren min, men jeg husker det som var den andre gangen, forteller Bente Holm Svenbalrud, filosof og mystiker. Hun er tilbake for å fortelle mer fra boka hun jobber med, Fra hemmelig til hel.
Jeg er 8-10 år. Mamma sitter i stua. Hun tar tak i handa mi og spør om jeg husker mannen vi møtte tidligere i dag. Vi var innom jobben til onkel, og der møtte vi en mann som ble stående å snakke med oss. Jeg kjente ham ikke så jeg gikk rundt og sparka i beina mens jeg venta på at de skulle bli ferdige. Nå forteller mamma at det var faren min vi møtte. Hun sier at hun la merke til at han virka nysgjerrig på meg. Plutselig blir jeg glad. Tenk at faren min så meg og var nysgjerrig på meg.
Det er først når farmor dør at jeg møter ham og familien hans offisielt for første gang, det året jeg fyller 25. Etterpå hører jeg at det var hennes største ønske – at familien skulle være hel.
Nesten 30 år seinere befinner jeg meg i gullbryllupet hans. En av gjestene kommer bort til meg og hvisker konspiratorisk «Du fikk i alle fall tre kjekke brødre». Ja, tenker jeg – men det var en far jeg ville ha.
Du bruker din egen historie for å sette ord på sterke følelser og behov gjennom hele boka?
Ja, jeg synes det blir mer levende på den måten. Det er et forsøk på å vise at følelser forteller en historie, at de er verd å lytte til. De er med og former livene våre, på godt og vondt – vi trenger å ha et reflektert forhold til dem. Ikke minst trenger vi å anerkjenne dem.
Samtidig forsøker jeg å vise hvor vanskelig det kan være, selv etter så mange år, å vise meg sårbar. Jeg ønsker at boka skal reflektere prosessen det er, i mitt tilfelle, å gå fra hemmelig til hel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar