Dette er den sanne historien om kua og oksen. Det hele startet da kua kom for å se på at oksen arbeidet. Kua var ei stor, godt voksen ku, som boblet over av liv og entusiasme. Oksen var ung og sterk, og noe mindre enn kua. Han lot seg forstyrre av alt hun hadde å fortelle. Egentlig likte han det, men det førte jo til at han ikke fikk gjort det han skulle. Etter en stund inngikk de derfor en avtale. Kua kunne komme og være der mens oksen arbeidet, men hun skulle ikke si noe. Det syntes kua var helt fint, for det var oksen som var viktig for henne. Hun likte å se på ham mens han arbeidet.
Så en dag kom det en enslig bonde
gående. Han hadde med flere kyr som var bundet med lianer av villvin rundt
horna sine. Oksen gikk med på å være med bonden, og han lot seg binde på
tilsvarende vis. Da han oppdaget at kua ikke gjorde det samme, men i stedet
snudde ryggen til og gikk, ble han nærmest panisk. Han gjorde opprør, hoppet og
sparket, og sa at hvis kua ikke ville være med, så ville ikke han heller.
Bonden ville imidlertid ikke la ham gå. Han tagg om hjelp av menneskene i
landsbyen, og de fikk kyrne under kontroll. Bonden ville egentlig ha kua, for
menneskene trengte melka hennes, men kua var ikke til å snu.
Som det skulle ha seg holdt kua seg i nærheten, for hun likte oksen. Hun forholdt seg taus, som avtalen var mens han var i arbeid. Noe han nå strengt tatt var hele tiden.
Tida gikk. Den ble til år, til
eoner. Kua hadde knapt merket det, men nå ble hun var en liten nagende tvil.
Hadde hun gjort rett, den gangen hun snudde ryggen til bonden og oksen? Oksen
så ut til å jobbe ufortrødent, kanskje det ikke var så ille å være bundet? Hun
grøsset, kjente motstand i hele seg. Nei, det kom ikke på tale. Det lå rett og
slett ikke for henne. Hun var frihet i hele seg, og frihet lar seg ikke binde.
Oksen på sin side kjente en økende bitterhet, og med den en tiltakende tvil, men også maktesløshet. Hvorfor hadde han handlet så overilt den gangen? Han hadde ikke engang vurdert å høre med kua før han sa ja til bonden.
Innerst inne visste han hva det
var. Han visste at opprøret hans bare hadde vært halvhjerta. For oksen var mest
av alt trygghetssøkende. Det var trygghet han lengtet etter, og friheten til
kua skremte ham. Vissheten bidro til følelsen av maktesløshet, for hva kunne
han egentlig gjøre for å fri seg? Det føltes som ingenting. Lianene var bundet
stramt rundt hornene hans. Han hadde gitt sitt ord og latt seg binde, og det i
en genuin overbevisning om at det var det han ville – at det ville gi
ham tryggheten han søkte. Nå kjentes det mest av alt ut som et fengsel, som
håpløshet og vondt. Rett og slett svært, svært utilfredsstillende.
Noe i oksen begynte å våkne, det var en vag anelse om noe veldig skremmende. Det var tanken om at han kunne fri seg. Han kunne be kua om hjelp. Denne tanken var så skremmende at oksen måtte sove litt. Det var hans eneste forsvar i møte med ideen som satte hele hans eksistens og identitet på spill.
Da han våknet ropte han på kua og
ba om hjelp. Hun kom og tygde over lianene som bandt hornene hans. For første
gang kjente han saften som ga ham lyst til å hoppe og sprette rundt som en
ungkalv. På stive bein, etter år i fangenskap, lot han det stå til og danset
rundt der han sto. Det så nok litt komisk ut, men det brydde han seg ikke om.
Han var mest opptatt av den gryende gleden.
Kua så på oksen og gledet seg. Tvilen var borte. Hennes navn er Shakti, og det kan forklare hvorfor kua noen steder anses for å være hellig. Shakti er guddommelig, kvinnelig energi og skaperkraft. Den opprinnelige kosmiske energi, alle gudenes samlede kraft. Den altomfattende guddom.
Historien om kua og oksen er historien om mitt indre liv. Den kom til meg i en drøm, og kulminerte i en meditasjon. Symbolikken er talende på mange plan. Blant annet for tilsynelatende motstridende behov og lengsler, og hvordan de har artet seg i møte med verden både inni og utenfor meg.
Kilde om Shakti: Store norske leksikon, www.snl.no og Wikipedia, www.wikipedia.org
