torsdag 16. september 2010

Perspektiv

Jeg tror det er fullt mulig at man kan finne sannhet, for eksempel i reduksjonistisk naturvitenskap. Spørsmålet jeg stiller meg er om det noen gang vil være hele sannheten. Denne type sannhet står for meg som om den tilsvarer kun én side av saken. Alle mennesker forstår konseptet med flere dimensjoner. Helt banalt kan jeg nevne 3D-filmer. Til tross for det familiære, og rett ut sagt selvsagte, med dimensjoner så er svært mange skeptiske til muligheten av flere dimensjoner i vår eksistens. Jeg tenker for eksempel på en åndelig dimensjon. Uavhengig av en slik dimensjon er det like fullt et poeng å være seg bevisst at dimensjoner eksisterer. Jeg tror at dersom man tillegger reduksjonistisk naturvitenskap den hele og fulle sannhet så mister man minst én dimensjon som er av åpenbar betydning. Nemlig den dimensjonen som på ett eller annet vis er å finne i alle mennesker: Behovet for mening. Uten en eller annen form for mening i vår tilværelse så går vi til grunne. På den annen side vil det være like håpløst om vi som mennesker skulle lete etter mening i absolutt alt. Da ville vi bare trekke mot den motsatte ytterlighet og i beste fall forbli uopplyste. Noen vil hevde at en gylden middelvei kanskje er tingen, men sånn jeg ser det så mister vi da sannhetens perspektiv i begge dimensjonene. Personlig tror jeg poenget må være å skaffe seg et perspektiv på tilværelsen som favner flere dimensjoner, og at disse dimensjonene blir like selvsagte som de vi ser når vi åpner øynene.

fredag 2. juli 2010

999

Min søken etter mening og sannhet fører meg igjen og igjen til den erkjennelse at alle mine ideer har vært tenkt før. Mine geniale ideer er eldgamle. Mine mest snurrige og fantastiske ideer, som jeg nesten kunne drømme opphavsrett til, de har vært kjent eller tilgjengelige i mange tusen år. La meg få presisere at dette er snakk om ganske andre ting enn det vi lærer på skolen – i alle fall det jeg lærte på skolen (eller det jeg husker derfra), med unntak av en del ting vi lærer på filosofistudiet. Mine geniale ideer er tenkt av vismenn og –kvinner i tusenvis av år. Gjør det meg vis? – Oh, yes! Kanskje burde jeg tenkt motsatt, men hvilken hensikt skulle det tjene? Ideene blomstret i meg uavhengig av de andres liknende ideer. Når jeg nå kommer over de gamle tekstene som bekrefter mine egne ideer så blir jeg lykkelig. Da tenker jeg at jeg er et lite steg nærmere en mening, og kanskje sannheten. Hvis den finnes.

Hvordan overbevise skeptikere? La dem være. Ingen ord vil gjøre nytten, gå heller foran som et godt eksempel.

søndag 27. juni 2010

Avalon

I verden utenfor verden er alt mulig. Av og til er veien åpen. For den som søker åpner den seg alltid.

torsdag 24. juni 2010