torsdag 16. september 2010

Perspektiv

Jeg tror det er fullt mulig at man kan finne sannhet, for eksempel i reduksjonistisk naturvitenskap. Spørsmålet jeg stiller meg er om det noen gang vil være hele sannheten. Denne type sannhet står for meg som om den tilsvarer kun én side av saken. Alle mennesker forstår konseptet med flere dimensjoner. Helt banalt kan jeg nevne 3D-filmer. Til tross for det familiære, og rett ut sagt selvsagte, med dimensjoner så er svært mange skeptiske til muligheten av flere dimensjoner i vår eksistens. Jeg tenker for eksempel på en åndelig dimensjon. Uavhengig av en slik dimensjon er det like fullt et poeng å være seg bevisst at dimensjoner eksisterer. Jeg tror at dersom man tillegger reduksjonistisk naturvitenskap den hele og fulle sannhet så mister man minst én dimensjon som er av åpenbar betydning. Nemlig den dimensjonen som på ett eller annet vis er å finne i alle mennesker: Behovet for mening. Uten en eller annen form for mening i vår tilværelse så går vi til grunne. På den annen side vil det være like håpløst om vi som mennesker skulle lete etter mening i absolutt alt. Da ville vi bare trekke mot den motsatte ytterlighet og i beste fall forbli uopplyste. Noen vil hevde at en gylden middelvei kanskje er tingen, men sånn jeg ser det så mister vi da sannhetens perspektiv i begge dimensjonene. Personlig tror jeg poenget må være å skaffe seg et perspektiv på tilværelsen som favner flere dimensjoner, og at disse dimensjonene blir like selvsagte som de vi ser når vi åpner øynene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar