Fra hemmelig til hel - intro

Vi sitter her sammen med Bente Holm Svenbalrud, filosof og mystiker, nå også i gang med den store boka om livet. Du kaller den «Fra hemmelig til hel», hvorfor det? 

Fordi den beskriver min prosess fra hemmelig til hel, en oppvåkningsprosess kan du kanskje si, fra skammen. 

Så du spiller på at skam elsker hemmelighold?

Ja, men også på at jeg reint faktisk ble holdt hemmelig – at jeg var en skamplett for voksne som skulle vært der for meg.

Du tuller?

Nei, jeg tuller ikke. Jeg var en vel bevart hemmelighet for mine tre yngre brødre fram til det året jeg fylte 25. Min biologiske far og hans kone valgte å holde meg hemmelig for hennes familie. Det var ganske rart å vokse opp å vite at jeg var en hemmelighet, en lausunge, en bastard. Folk brukte fortsatt den type begreper og litteraturen var full av dem.

Er det et oppgjør du driver med, tror du?

Ja, det kan du godt si. På mange plan. Jeg husker at jeg slukte kjærlighetsromaner og kiosklitteratur, og det har forpesta kjærlighetslivet mitt i alle år. Det var sånn det hele starta.

Hvordan da?

Ah, det er den forestillinga jeg har. En helt og heltinne møtes, men de blir tvunget fra hverandre av omstendighetene, før de finner tilbake til hverandre. Det ender alltid lykkelig, for kjærligheten overvinner alt, og det har gjort meg skrudd i hue.

Fordi det ikke alltid er sånn i virkeligheten, mener du? 

Ja, det kan du trygt si. Men én ting er å vite dette intellektuelt, en helt annen ting er å vite det kroppslig og emosjonelt. Den lengselen som trigges av forestillinga, den lar seg ikke overbevise av noe så trivielt som en intellektuell viten. Lengselen er skapt av noe langt mer materielt og fundamentalt. Den er knytta mot rein overlevelse og mulighet for livsutfoldelse.

Hvis jeg skjønner deg riktig så snakker du nå om det som også kan sies å ligge til grunn for fobier? At vi intellektuelt kan vite at noe ikke er farlig, men likevel reagere som om vi er i livsfare?

Korrekt, det er ala det samme. Frykt og lengsel ligger i lag på lag inni oss, påvirka av erfaringer, ikke bare våre egne, men gjennom generasjoner. De ligger som et avtrykk i materien så å si og de påvirker oss mye dypere enn de mer overflatiske mentale fenomenene.

Du snakker nå som om det er forskjell på materien og det mentale, men jeg har hørt deg erklære vendetta mot en sånn tankegang tidligere, kan du si noe mer om dette?

Det jeg driver vendetta mot er ideen om at materien og det mentale som fenomener utelukker hverandre. Jeg har ingen problemer med å bruke begrepene for å vise forskjeller i opplevelse, særlig ikke i et teoretisk øyemed. Det ville for øvrig vært umulig å snakke om disse tingene uten å bruke distinksjonene, for språket vårt er bygd opp rundt dem og det finnes ingen ord som beskriver helhet og integrasjon uten referanse til dem.

Når du snakker om å gå fra hemmelig til hel, så er det dette du egentlig snakker om?

Ja. Jeg bruker min egen historie til å sette ord på noe som er mye, mye større enn meg selv og som gjennomsyrer hele kulturen vi lever i: Polariseringa som påvirker og påfører skam, men som det er mulig å bryte ut av. Ikke bare mulig, men livsnødvendig å bryte ut av, ikke bare for individet, men for livet på kloden i det hele tatt.

Stay tuned, det kommer mer.