Har du noen gang kjørt bil og tatt deg selv i å kjøre på gammel vane, i stedet for å ta av der du skulle? Da har du kjørt på autopilot. Det er et skript tilpassa noe du har gjort så mange ganger at du ikke trenger tenke på det, det bare skjer av seg selv.
Det er ikke kun i bilen at dette skjer. Faktisk skjer det veldig mange ganger daglig, i alt vi foretar oss vanemessig. Som oftest er vi ikke oppmerksomme på det, og blir det heller ikke, med mindre autopiloten tar oss et sted vi ikke hadde tenkt. Hjernen vår er kobla sånn for å spare energi, og det gjør at vi kan la oppmerksomheten vandre til andre ting.
Vi har et vell av vaner, i alt fra tannpuss til hvordan vi snakker til oss selv og andre, og ikke minst i hva som trigger oss emosjonelt.
Gode vaner er kjekke å ha, de kan få deg raskt og effektivt i gjennom ting du må gjøre. Dessverre er ikke alle vaner like gode. De får deg ikke dit du vil, og mange autopiloter er ikke engang programmert av deg, i alle fall ikke bevisst. Med mindre du blir oppmerksom på det, vil du være fanga i ditt eget mønster og føle deg som offer for omstendighetene.
I bilen kvepper du til når du oppdager at du har kjørt feil, kanskje ler du litt oppgitt over deg selv, snur og kjører dit du egentlig var på vei. Det er ikke like lett å avdekke autopiloten i andre sammenhenger, og slett ikke like enkelt å snu. Det er imidlertid mulig, men det fordrer oppmerksomhet, og vilje til å stille spørsmål ved det du har lært som sant.
For meg ble dette helt prekært i 2007, etter at kjæresten min gjorde det slutt med meg og tilværelsen ikke lenger ga mening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar