Det er ille nok å skulle vurdere noen, eller selv bli vurdert, som et middel til andres lykke. Verre er det likevel ikke å vurdere meg selv som bra nok som jeg er – det være seg alene eller sammen med andre. Det er kanskje den største utfordringen mange av oss står ovenfor.
Match og Sukker gjør meg dårlig
Tre eller fire ganger i løpet av de siste ca. 15 årene har jeg dristet meg inn på sider som Match og Sukker. Hver gang har «karrieren» der blitt kort. Ikke fordi jeg har truffet noen, men fordi jeg rett og slett føler meg dårlig av å være der.
Jeg undrer meg over hva som har fått meg til å prøve, og hva som får meg til å føle meg dårlig.
Innbarka ungkarskvinne
Etter å ha vært singel i mesteparten av mitt 44 år lange liv er jeg nå sikkert å regne som en innbarka ungkarskvinne. I utgangspunktet var ikke det en sivilstatus jeg kunne ønske meg, men med årene har det blitt trygt, og vidunderlig fritt.
Fra tid til annen hører jeg noen som «unner meg å møte noen», og noen som insisterer på at jeg «bare er redd». Begge deler er sikkert sant.
Det som er felles for disse to utsagnene er den underliggende ideen om at jeg burde ha en partner. At det er noe bra som alle ønsker seg. Det er utvilsomt «normalen» her, en sannhet som blant andre Match og Sukker selvsagt vet å benytte seg av.
Kanskje handler det om at vi ønsker det vi ikke har?
Jeg skal innrømme at jeg tror de har rett – de som sier at det er noe alle ønsker seg. Trolig handler det om behovet for tilknytning og tilhørighet. Men dere: Tilknytning til andre og følelse av tilhørighet er faktisk også mulig uten en romantisk partner.
Egentlig tror jeg det like gjerne handler om at det ikke er så annerledes av og til å ønske seg en partner når man er uten, enn det er av og til å ønske seg singel når man er i et forhold. Noen ganger får man bare nok av sin egen tilværelse.
Når du blir en skygge av deg selv
Jeg kan også innrømme at det i mange tilfeller ser ut til at det å ha en partner er bra. Selv har jeg imidlertid forsøkt å ta konsekvensen av at jeg fungerer dårlig i forhold. Jeg har nemlig slitt med å holde på min integritet, og jeg har blitt en skygge av meg selv i frykt for en mulig avvisning. Det er et dårlig fundament for intime relasjoner.
Til tross for denne vissheten har jeg likevel, ved noen anledninger, overtalt meg selv til å forsøke å matche eller sukre tilværelsen for å finne denne lykken som noen unner meg. Eller kanskje for å vise at jeg ikke er redd?
Strategier for å få oppmerksomhet
Første gangen prøvde jeg å være morsom. Da fikk jeg mange treff, men ingen seriøse. Humor, og særlig ironi, var en dårlig strategi. Jeg modererte meg og dermed var det slutt på interessen.
Klok av skade la jeg mer sjel i den neste registreringen. Brukte timevis på å vise meg frem fra min aller beste side. Bilder fra ulike turer og aktiviteter, velvalgte ord om hvem jeg var og hva jeg ønsket. Jeg fylte til og med bokhyller og kjøleskap i min virtuelle leilighet…
Prosessen gjorde meg litt forelsket i meg selv, faktisk. Et faktum som burde fått varsellampene til å blinke ekstra heftig: «Hva er det jeg forsøker å oppnå?»
Tvilsom respons
Responsen fra det mannlige publikum var selsomt. Èn kjente meg tydeligvis, men hadde ikke oppgitt fakta om seg selv og ville ikke røpe egen identitet. En annen hadde avbildet seg selv naken og antydet ønsker om visse aktiviteter i så måte.
Jeg vet ikke hva som gjør at noen mennesker tror at dette er akseptabel atferd, eller at de på noen som helst måte er fristende å begi seg inn på. At noen likevel gir dem respons er utvilsomt. Noen av oss gjør det mest ufattelige for noen øyeblikks anerkjennelse.
Tindrende fesjå
Siste gangen jeg registrerte meg var Tinderfunksjonen blitt anbefalt. Finn et bilde, lik eller avfei. Alt handler om førsteinntrykket, av utseende. Når jeg tenker på det så er det ufattelig deprimerende.
Disse datingtjenestene får meg til å føle at jeg er på fesjå. At jeg blir vurdert på et kjøttmarked, og at jeg selv må vurdere andres kjøttkvalitet – om det er bra nok eller ei. At jeg i tillegg må forholde meg til slibrige hentydninger og fake kjøpere gjør ikke saken bedre.
Jeg vil bare elskes for den jeg er
Alle vet at hvis du skal selge noe så må det se attraktivt ut. De gangene jeg har vært på datingtjenestene har jeg i denne ånd forsøkt å ta meg ut fra min aller beste side, eller i det minste bruke humor for å dekke over svakhetene.
Men vet dere hva? Jeg er ikke ute etter å selge meg! Jeg vil bare elskes – for den jeg er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar