Den bløte fornemmelsen av rømme og tacosaus ligger på og rundt leppene mine. Jeg kjenner også en liten dert på kinnet. Gidder ikke ta den vekk, det er så mye klin allerede – litt fra eller til er ikke så nøye.
Det er lørdag kveld, jeg er alene som vanlig. Middagen er rester fra i går, lettvint og godt. Trolig lever jeg verdens kjedeligste liv. I alle fall hvis vår kulturelle standard legges til grunn. Selv koser jeg meg glugg.
Jeg tar den siste biten. Nå er høyrehånda mi full av rømme som har tyti ut av tacolefsa. Jeg bruker tunga til å sleike bort den fløyelsmyke massen. Ingen andre enn meg og Tistel, katten min, her. Jeg kan være så grisete jeg bare vil. Digg!
Før jeg har tygd ferdig reiser jeg meg og går til vasken. Gleder meg til å ta fatt på neste gjøremål. Eller ikke helt ennå, først skyller jeg tallerkenen og setter inn i oppvaskmaskinen. Kjenner slimsnørra, siste rest av forkjølelsen som har plaga meg denne uka. Snyter meg i vasken og skyller det vekk. Ah! Nå kan jeg gjøre det jeg gleder meg til.
Jeg setter meg i sofaen, tar PC’en på fanget og begynner. Skriver ned det jeg akkurat har gjort. Det du leser her.
Hvis ikke det er en lørdagskveld til begjær, da veit ikke jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar