Ei venninne og jeg var på handletur. Vi var i tidlig 20-åra
og overhørte ei, i våre øyne, eldre dame som spurte om hjelp til å handle gave
til en gutt på 30 år. Dette var så absurd, syntes vi, at vi så på hverandre og
kom oss fnisende ut av butikken før vi brølte av latter.
25 år senere virker det fortsatt absurd, men på denne tiden
har det absurde snudd og det er vi som fremstår latterlig, ikke damen.
Sånn er det ofte med perspektiv.
Perspektiv skifter. Det skifter med ståsted, og ståsted
skifter hele tida – særlig for oss som har evne til å bevege oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar