fredag 28. oktober 2011

Tanker om livet

Jeg tenker for mye. De fleste som kjenner meg vet at det er sant. Ganske ofte er det et lite helvete. Da spinner jeg meg inn i en tankebane som bare går rundt og rundt i det samme sporet. Det kan være noe jeg har hørt, eller noe jeg har sagt, som bare fortsetter å spinne akkurat som jeg fortsatt befinner meg i situasjonen og kan fortsette samtalen. Det er forferdelig slitsomt og totalt nytteløst. Andre ganger blir jeg veldig alvorlig og vil tenke på livets store mysterier. Dette alvoret må ikke forveksles med mismot, frustrasjon eller andre destruktive følelser. Dette alvoret er på mange måter en gave. Det hjelper meg til å dykke ned og se nærmere på for eksempel mening. Ikke bare meningen med livet, men også med døden, i fall det er en mening. Noen vil kanskje hevde at humor er en bedre måte å møte slike tema på. Det kan godt hende at det er riktig. Hver enkelt må trolig finne ut av det selv. Min erfaring så langt i livet er imidlertid at humor fungerer godt som beskyttelse. Hvis det er slik at man trenger beskyttelse for å kunne snakke om slike tema, så føler jeg at det er litt trist. Da bytter jeg heller ut humoren med alvor. Hva er egentlig galt med alvor? Betyr det at man aldri kan le?

Kanskje er det ikke noe galt med alvor. Like fullt får jeg inntrykk av at alvor er vanskelig, og kanskje til og med kjedelig. Er vi redd for alvor? Gjør det livet til noe skremmende, noe vi må forholde oss til? Jeg håper alvor bidrar til å gjøre livet til noe vi må forholde oss til. Hva skulle det ellers være til for? – Livet altså?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar